Hvordan skape en kultur for helse – uten å miste fokus på resultatene

Å prioritere helse handler ikke om å redusere ambisjoner, men å skape forutsetninger for bærekraftig prestasjon.

Hva sier forskningen?

I en omfattende studie publisert av McKinsey Health Institute (2022) ble det undersøkt hvordan helsen til ansatte – både fysisk, mentalt, sosialt og åndelig – påvirker prestasjon og produktivitet i arbeidslivet. Studien omfattet mer enn 15 000 ansatte i 15 land, og viser en tydelig sammenheng:

• Ansatte som rapporterer god helse har to ganger høyere engasjement,

• 21 % høyere produktivitet,

• og 35 % lavere risiko for å forlate jobben sammenlignet med ansatte som opplever lav helse og lav støtte fra arbeidsgiver.

I tillegg viste McKinsey at bedrifter med en bevisst og helhetlig tilnærming til ansattes helse rapporterer lavere sykefravær, færre konflikter og høyere tillit mellom ledelse og ansatte.

Det interessante er at arbeidsgiverens rolle er avgjørende. Ansatte som følte at arbeidsgiveren deres investerte i deres helse og velvære, rapporterte 4 ganger høyere lojalitet enn de som ikke opplevde slik støtte.

Med andre ord: En helsefremmende arbeidskultur er ikke "snillisme" – det er strategi.

Hvordan bygger man en slik kultur?

Å bygge en helsefremmende arbeidskultur handler ikke bare om grønne smoothies og yogamattene i hjørnet. Det handler om systematisk og kulturelt arbeid, der ledelse, struktur og holdninger går hånd i hånd.

Her er tre avgjørende byggesteiner:

1. Ledelsen går foran som gode eksempler

Ifølge McKinsey har ledernes egen atferd stor påvirkningskraft på helsekulturen. Når ledere:

• Tar pauser,

• Bruker fleksitid uten dårlig samvittighet,

• Setter grenser,

• Eller prioriterer egen helse og mental balanse,

gir det signal til resten av organisasjonen om at dette er akseptert – og ønsket. "Walk the talk" er essensielt i helsefremmende arbeid.

Eksempel: Når en avdelingsleder selv går en kort tur etter lunsj og inviterer med teamet, normaliserer det bevegelse som en del av arbeidsdagen.

2. Skap balanse mellom krav og ressurser

Kravene på norske arbeidsplasser er høye – og det er ikke nødvendigvis problemet. Problemet oppstår når ressursene, støtten og forutsigbarheten ikke står i forhold.

En helsefremmende arbeidskultur sørger for:

• Klare roller og realistiske forventninger

• Tilgang på støtte (fra leder, kollegaer, verktøy, struktur)

• En organisasjonsrytme som gir plass til restitusjon og læring

Forskning fra Karasek og Theorell (Demand-Control-Support-modellen) støtter dette: Kombinasjonen av høye krav og lav kontroll er helseskadelig, mens høye krav med høy kontroll og støtte er utviklende.

3. Ha fleksibilitet og fokus på bevegelse og pauser

I McKinsey-undersøkelsen rapporterte ansatte med tilgang til fleksibel arbeidstid og fysisk tilrettelegging:

• Lavere stressnivå

• Bedre søvn

• Høyere energinivå på jobb

Små tiltak, som korte pauser, bevegelse i arbeidstiden, og fleksibilitet rundt start/slutt-tid, øker både produktivitet og trivsel.

Eksempel på praksis:

• Gåmøter i stedet for stillesittende møter

• Aktiv-pause-påminnelser hver 90. minutt

• Retningslinjer som normaliserer pauser og restitusjon

Oppsummert

McKinsey sin forskning bekrefter det mange bedrifter er i ferd med å forstå:Ansattes helse er direkte knyttet til produktivitet, lojalitet og virksomhetens bærekraft.

En helsefremmende kultur bygges ved at:

• Ledere går foran

• Krav og støtte er i balanse

• Det skapes strukturer for fleksibilitet, bevegelse og hvile

Hos AHA Flow jobber vi med å hjelpe bedrifter å implementere nettopp dette – på en måte som passer din bedrifts virkelighet og tempo.

Ønsker du hjelp til å kartlegge og utvikle en helsefremmende kultur i din virksomhet?Ta kontakt for en uforpliktende samtale.